cover Det dyrebare, roman

Ja visst har hun et aldeles selvlysende språk, ja visst har hun et grusomt blikk for menneskelige tilkortkommenhet, ja visst lykkes hun å gjøre de aller usleste samliv livsnødvendige, men jeg vil påstå at Linn Ullmanns styrke er komposisjonen … Hennes særpreg som forfatter er helt enkel- nåden. Og det er ingenting enkelt med den

— JAN ARNALD, DAGENS NYHETER (Sverige)
skrevet

Det dyrebare, roman


Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år seinere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurant­innehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som begynner å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren Alma.

Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse.

Det dyrebare er en fortelling om å fortelle: om hvordan liv uopphørlig diktes opp og om.

Nyheter

Anmeldelser



Editions

Utgitt i
Norway, Denmark, Sweden, Finland, Hungary, Germany, Italy, and The Netherlands

Rights Sold To
Denmark (Lindhardt og Ringhof), Finland (WSOY), Sweden (Bonniers), France (Actes Sud), Spain (Galaxia Gutenberg), Netherlands (De Bezige Bij Antwerpen), Hungary (Scolar Kiadó), Germany (Luchterhand), Italy (Guanda), Estonia (Eesti Raamat), USA (Other Press), Lithuania (Gimtasis Zodis), Romania (Editura All)


Skrevet om Det dyrebare, roman

Ja visst har hun et aldeles selvlysende språk, ja visst har hun et grusomt blikk for menneskelige tilkortkommenhet, ja visst lykkes hun å gjøre de aller usleste samliv livsnødvendige, men jeg vil påstå at Linn Ullmanns styrke er komposisjonen … Hennes særpreg som forfatter er helt enkel- nåden. Og det er ingenting enkelt med den

— JAN ARNALD, DAGENS NYHETER (Sverige)

Linn Ullmanns Det dyrebare er en psykologisk thriller på høyt nivå … Den narrative strukturen er klokkeren

— GÖTEBORGS-POSTEN (Sverige)

Ettersom romanen er en potensiell pageturner merkes det ikke med en gang hvor skiftende og foranderlig språket hele tiden er. Det kan gjenta seg, justere seg selv, flyte fram i lange meninger – eller plutselig bytte perspektiv, hoppe fram og tilbake kronologisk. Men stilskiftene er ikke slumpmessige, men styres av den overgripende, velgjennomtenkte strukturen.

— HELSINGBORGS DAGBLAD (Sverige)

Man er med hele veien i denne romanen som lyser sterkt med sine suverene personportretter

— CAMILLA LÆRKE MORS, EKSTRA BLADET (Danmark)

Linn Ullmann har skrevet en stor, klok roman, som suger leseren inn i et grimt selskap av ganske alminnelige mennesker … Hver eneste person beskrives med empati og overrumplende psykologisk innsikt; samtidig er handlingen sinnrikt konstruert … karakterene forliser, men forfatteren åpner leserens øyne for dem, så man med fornyet klarsyn kan omfavne også disse menneskene med varme og sympati. Det er ingen liten bedrift!

— JOHS H. CHRISTENSEN, JYLLANDS-POSTEN (Danmark)

Ullmann er en mester til å få hendelser og personer til å stå og dirre mellom virkelighet og noe annet … Har Linn Ullmann noen gang tidligere vært så ondskapsfullt morsom som i denne romanen? Jeg synes ikke det … Det dyrebare har bredde, men også overbevisende nordisk tyngde.

— LISE GARSDAL, POLITIKEN (Danmark)

blendende velfortalt bok … Linn Ullmann viser med sin roman at hun har stålklart blikk for livet akkurat nå i den nordiske familie som få andre samtidsforfattere. Det er dyrebart.

— KATHRINE LILLEØR, BERLINGSKE TIDENDE (Danmark)

«Linn Ullmanns nye roman risikerer å gjøre forfatterkolleger landet rundt mosegrønne av misunnelse … I Det dyrebare leker Ullmann seg med ulike fortellerstemmer og tidsaspekt; gjennom tilbakeblikk og barndomsminner skaper hun en intens og tett stemning … Ullmanns evne til å bruke det komiske for å fange det dypt tragiske gjør henne til en forfatter verdt å bruke tid på … Ullmann skriver med et nærmest psykologisk røntgenblikk for menneskelige relasjoner. Å lese bøkene hennes er som å skjemmes bort: kun det beste er godt nok. Setningene er ofte florlette, men like ofte bitende syrlige, fulle av komplekse følelser. Ordene hun velger overrumpler leseren … Det dyrebare er en kompleks roman,som viser hvor fort noe kan gå i oppløsning når man ikke passer på … Uansett hvor ubehagelig boka er å lese (det er den ofte), vil en være i Ullmanns univers. Kanskje er det fordi hun beskriver oss så altfor godt … Ullmann både medføler og medlever, og har et stort, bankende hjerte for alle karakterene sine. Hun pirker borti det tarveligste, vondeste i oss, drar det opp og fram i lyset; trykker på smertepunktene våre med varsomme fingre. Nettopp derfor legger boka seg som en stein i magen. Der forblir den»

— ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGSAVISEN

En nesten fullkommen roman … skildret med den intelligens som bare de helt store begavelser kan oppvise … Linn Ullmann [viser]en innsikt i guttesinnet, som gjør hennes femte roman til det mesterverk forlaget forhåndsannonserte … Ullmanns roman er historie på historie på historie, alle innvevd og innfløkt i hverandre, og det fungerer … Det Linn Ullmann er så utrolig god på (i bok etter bok!), nemlig å skildre de rå, kompromissløse, brutale impulsene som mange kan kjenne seg igjen i, men ikke alle gir etter for, de som for omverdenen arter seg som hensynsløs egoisme, men som for den det gjelder kan være ren og skjær overlevelsesstragi

— FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN

«Linn Ullmann viser at hun kan håndtere en bred fortelling- og en passe dose uhygge i sin nye roman … Det er ubehagelige ting Ullmann pirker i, og hun gjør det godt, fælt og interessant … Det dyrebare viser en forfatter som har full kontroll – på virkemidlene, reisverket og språket. Det finnes knapt én slapp setning i denne romanen, som er en solid, og også vakker, tilføyelse til et særpreget forfatterskap»

— MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET

Linn Ullmann har eit fint, syrleg blikk på menneskelege skavankar … I stilfulle sirkelrørsler skriv Ullmann seg inn mot alt det ein ikkje kan snakke om i ein familie … Sorga er frekk og trassig i Det dyrebare. Det gir historia ei eiga, infam kraft. Romanen har òg fine omkvede der Ullmann vender tilbake til scener, formuleringa, minne. Det gir rytme i teksten og viser at det ikkje finst eit endeleg punktum i historia om eit liv. I dette dvelande, tilbakevendande er Ullmann på sitt beste og kan minne litt om Monika Fagerholms kvinnesterke, originale og balladeforma verk Den amerikanske jenta og Glitterscenen … [Ullmann] står meir i tradisjonen etter den store borgarlege romanen (Balzac, Stendhal, Lagerlöf) … I Det dyrebare kan ein […] høyre ein klang frå Virginia Woolf … lett og medrivande, og ho dissekerer menneskelege skavankar, sorg og smerte med eit så infamt blikk at eg ikkje kan anna enn å bli svært sjarmert

— MARGUNN VIKINGSTAD, DAG OG TID

«Ullmann utnytter hele spektret av muligheter som flerstemte romaner åpner opp for på ypperlig vis i denne boken … Ullmanns tørrvittige, usentimentale fortellerstil kommer spesielt godt frem i scener der vi møter Jon foran pc-en, hvor han baler med skrivesperre på femte året … Det dyrebare er en sår roman om taushet, sinnrikt komponert med åpne felter»

— GRO JØRSTAD NILSEN, BERGENS TIDENDE

«en skremmende roman det er vanskelig å legge fra seg … Ullmann [fester] et stålgrep om leseren … Ullmann kombinerer noen skarpe hverdagsobservasjoner med en dunkel forbrytelse, men i dialogene er det også noen tilbakevendende filosofiske spørsmål. Hvor går grensen mellom en løgn og en fortelling? … Det er et klart internasjonalt format over Det dyrebare … en vekselvis spennende, humoristisk og tankevekkende roman som fenger»

— BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

«Det dyrebare er dyster, trist og svært vellykka … komposisjonen [er] glitrande, det same gjeld spenningane som gradvis kjem til syne gjennom små situasjonar, replikkar, blikk … ein svært god roman»

— MARTA NORHEIM, NRK P2

Sår og sterk familiekrønike … Det dyrebare er ei familiekrønike om ein dysfunksjonell familie som snublar seg vidare, dag for dag … Det mystiske, det tåkelagde, det uforklarlege fekk i alle fall meg til å ha problem med å legge frå meg boka … fekk augo til å renne. Det er ekle, vonde og såre medmenneskelege problem og utfordringar Ullmann stikk hol på i boka, og ho gjer det profesjonelt. Beksvart humor er også eit av verkemidla hennar, og den er svartare i denne romanen enn nokonsinne

— BJARNE TVEITEN, FÆDRELANDSVENNEN

Linn Ullmann har igjen levert en roman som både forstyrrer og berører … Med en nærmest kirurgisk presisjon skreller Ullmann sakte, men sikkert fram en familiehistorie der det usagte ligger som et jevnt og stadig trykk. Det presser på, det smuldrer i kantene og familien blir mer og mer dysfunksjonell … I kjølvannet av Milles forsvinning lar Ullmann hver og en karakter får komme til ordet. Langsomt, men mer og mer intenst, står de grelt mot hverandre. Elegant fletter hun inn Milles historie, og denne fortettede romanen løftes enda ett nivå. Med krimsjangerens grep dryppes den unge jentas skjebne og intensiteten øker. Ikke et ord eller setning virker overflødig, språket flyter så lett mellom sidene og treffer usedvanlig presist. Nærmest lavmælt, med en bisarr og humoristisk undertone dras vi inn i et Ullmannsk univers vi ikke vil ut av

— ANJA RÅLM, VG

Når Ullmann liksom lener seg fremover for å si noe viktig, får prosaen hennes et skinn av eventyr over seg … Bokens synsvinkel og fortellerstemme beveger seg uanstrengt fra en person til en annen … Det dyrebare er en samling historier om mennesker som, på tross av at de er det mest verdifulle de har, er i ferd med å forsvinne for hverandre … Menneskelige relasjoner, i sin stadige foranderlighet, er setet for det dyrebare, men de er, og kanskje særlig i Ullmanns forfatterskap, en skatt man aldri kan ta for gitt. De kan ikke eies, men er en sjekk man stadig er nødt til å skape ny dekning for

— CARL JOHAN GAGNON, MORGENBLADET

Det er en mørk og urovekkende bok Linn Ullmann har skrevet … Ullmann tenker så vart og fint rundt de problemstillingene hun skriver om … boka tar form som et tilbakeblikk. Det er viktig. For dette med å se seg tilbake, er et motiv som er nedfelt i teksten på en rekke forskjellige måter. Milles forsvinning virker ulikt på dem som står rundt, men alle blir de gående og tenke på sitt eget liv, hva det er, og hva det har vært … Jeg er imponert over nyansene Ullmann klarer å få fram her. Erindringen bringer kanskje ikke alltid karakterene nærmere sannheten, men hun viser hvordan den likevel skaper en sammenheng i livene deres, og derfor er nødvendig. Samtidig vet denne boka alt om hvor tung vekten av minner kan være, og også om den lettelsen det av og til er å bare kunne si til seg selv: Gi slipp. La det fare. Ikke tenk mer på det

— KAJA SCHJERVEN MOLLERIN, KLASSEKAMPEN

Familiehistorie i særklasse – spennende, betagende, velskrevet

— SØLVI WÆRHAUG, ÅRETS BESTE BØKER, VG

Linn Ullmann er en mester til å få hendelser og personer til å stå og dirre mellom virkelighet og noe annet … en helstøpt roman … Har Linn Ullmann noen gang tidligere vært så ondskapsfullt morsom som i denne romanen? Jeg synes ikke det … Det dyrebare har bredde, men også så overbevisende nordisk tyngde».

— LISE GARSDAL, POLITIKEN (Danmark)

[Det dyrebare er] ‘en bok om sorg og om sorgens lange ettervirkninger’

— NILS SCHWARTZ, EXPRESSEN (Sverige)

Familiehistorie i særklasse – spennende, betagende, velskrevet

— SØLVI WÆRHAUG, ÅRETS BESTE BØKER 2011, VG

En historie som virkelig lever. Romanen kan leses som et forsøk på å forstå mønstrene i livene våre: Hva som har formet oss, hvorfor vi gjør som vi gjør. Ullmann skriver med et nærmest psykologisk røntgenblikk for menneskelige relasjoner. Hun pirker borti det tarveligste, vondeste i oss, drar det opp og fram i lyset; trykker på smertepunktene våre med varsomme fingre. Nettopp derfor legger boka seg som en stein i magen. Der forblir den

— ELLEN SOFIE LAURITZEN, ÅRETS BESTE BØKER 2011, DAGSAVISEN

Noen forfattere skriver simpelthen godt. Noen romanskikkelser blir bare levende. Noen former for ubehag, løgn og bedrag gir to stive permer deg akkurat avstand og beskyttelse nok til å møte. Linn Ullmann skriver med den presisjon og det særpreg som gir romaner liv

— ANDREAS WIESE, DAGBLADET Årets beste bøker 2011