cover De Urolige

mesterlig … Romanen går i dialog med noen av litteraturens fremste forbilder, som Proust og Beckett, men Ullmann er en forfatter av et kaliber som makter å skape et refleksjonsrom med disse tekstene, ikke et ekkokammer … en av årets aller beste bøker.

— BRITA STRAND RANGNES, STAVANGER AFTENBLAD
skrevet

De Urolige


Å se, å huske, å begripe. Alt kommer an på hvor du står. Første gang hun kom til Hammars, var hun knapt ett år gammel og visste ingenting om den store og omveltende kjærligheten som hadde brakt henne dit.

Egentlig var det tre kjærligheter.

Far og datter sitter med en båndopptager mellom seg. Planen var at de skulle dokumentere aldringen, i en bok de to skulle lage sammen. Men da de endelig er i gang, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne.

De urolige er en leken, utforskende og sjangeroverskridende roman om et barn som ikke kan vente med å bli voksen, og foreldre som helst vil være barn, om minner og glemsel og de mange historiene som utgjør et liv.


Kritikernes favoritt i 2015


Anmeldelser


Nyheter og intervjuer



Editions

Skrevet om De Urolige

Kan ikke huske å ha lest en så velopplagt og nådeløst vittig Linn Ullmann … Det er overskuddet og kreativiteten, sanseligheten og den nådeløse humoren som preger sidene i denne nesten berusende velskrevne romanen…Det er dristighet og klarøydhet i forfatterens refleksjoner og erindringer, aldri snev av idyllisering…en overbevisende og modig roman

— TURID LARSEN, DAGSAVISEN

mesterlig … Romanen går i dialog med noen av litteraturens fremste forbilder, som Proust og Beckett, men Ullmann er en forfatter av et kaliber som makter å skape et refleksjonsrom med disse tekstene, ikke et ekkokammer … en av årets aller beste bøker.

— BRITA STRAND RANGNES, STAVANGER AFTENBLAD

Det er sterk kost og samtidig helt briljant … De urolige er i sjanger, format og innhold et uvanlig ambisiøst prosjekt, og takket være Ullmanns talent har hun evnen til å komponere og klippe det hele sammen … Det kreves en gudbenådet talent for å lykkes med et prosjekt som dette … det er blitt en briljant roman. Ullmanns språk, hennes evne til å få alt til å dirre, til å selv gjøre poesi ut av farens føtter under hans dødsleie, gjør at hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere

— BRYNJULF JUNG TJØNN, VG

en sterk leseropplevelse … Ullmann fletter sammen minner og dokumentarisk materiale, fantasier og refleksjoner med utsøkt letthet … en gripende beretning av det uvanlige slaget … i skildringene av farens vei inn i alderdommen og døden blir ordene som glødende morild i mørkt vann … Under lesingen tok jeg meg flere ganger i å tenke på Joan Didions flytende skildringer av sitt sorgarbeid i Et år med magisk tenkning. Det vil ikke forundre meg om også De urolige blir en internasjonal bestselger

— MARIUS WULFSBERG, DAGBLADET

Lysende og lekent … Boka er selvironisk, den er leken. Den er full av referanser til film, musikk og litteratur. Den er alvorlig og dypt rørende. Ikke én setning er uten mening. Og når du lukker den, er det naturligvis deg selv du har sett. Denne boka blir stående lenge, som én av de få

— TORBORG IGLAND, FÆDRELANDSVENNEN

En av Norges fremste forfattere skriver fantastisk og nesten magisk om sine berømte foreldre og sin egen oppvekst

— BRYNJULF JUNG TJØNN, VG, Årets beste bøker 2015

Hvem skulle ha trodd at det gikk an å skrive en klarsynt, klok og distansert, men samtidig varm og inderlig fortelling om en oppvekst med et par foreldre som Liv Ullmann og Ingmar Bergman, nå i disse Knausgård-tider? Linn Ullmann har gjort det, og det er imponerende og meget leseverdig

— KNUT FALDBAKKEN, VG, Årets beste bøker 2015

Ullmann bærer frem en sår og avstemt historie med høy presisjon. Bokas språk og rytme er så god at du bare vil være i den så lenge du kan

— KARIN HAUGEN, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2015

Med opptak med far sin, som mest ligg for døden, har Linn Ullmann laga eit verknadsfullt utgangspunkt for ein roman om ein barndom og ein liten, splitta familie med urolege menneske

— RUNA KVALSUND, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2015

Linn Ullmanns sjangeroverskridende roman handler om å vokse opp med to av Skandinavias største kunstnere som foreldre. Den er vakker, morsom, ekstremt velskrevet og umulig å legge fra seg

— ANNETTE ORRE, VÅRT LAND, Årets beste bøker 2015

Forfatteren fletter sammen minner og dokumentarisk materiale med utsøkt letthet i sin gripende og inngående roman om sine berømte foreldre. Særlig de kjærlige skildringene av den aldrende Ingmar Bergmann er fornøyelige og rørende. Årets «selvbiografiske».

— MARIUS WULFSBERG, DAGBLADET, Årets beste bøker 2015

Selvbiografisk roman om å (over)leve med berømte kunstnerforeldre. Ullmann har aldri vært bedre. Her er hun sårbar, morsom, poetisk, tenksom, rå og ømhjertet. Et rørende og uendelig nyansert stykke fortellerkunst.

— MAYA T. DJUVE, DAGBLADET, Årets beste bøker 2015

Litt medfølende, ganske selvransakende, temmelig utleverende og svært velskrevet om det å være barn i en oppløst kunstnerfamilie.

— FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN, Årets beste bøker 2015

Det er rett og slett blitt en fantastisk bok, poetisk, selvironisk, leken og fullstendig blottet for jåleri.

— TORBORG IGLAND, FÆDRELANDSVENNEN, Årets beste bøker 2015

Lekkert og elegant utført om foreldre og barn med selvbiografisk preg. En bestselger i årets siste måned.

— GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD, Årets beste bøker 2015

det beste jeg har lest av Linn Ullmann og noe av det beste jeg har lest i år…lysende god skjønnlitteratur… Fortellingen flyter så lett at det føles som om den ikke kunne vært fortalt på noen annen måte…Steder og stemninger skildres med en unik tilstedeværelse som gjør at de fester seg i bevisstheten seg og blander seg med ens egne minne

— ANETTE ORRE, VÅRT LAND

Linn Ullmann syner seg som ein forfattar med djup innsikt i korleis born ser føresetnadene som universelle kjensgjerningar, til blikket ho har på dei vaksne som ikkje har funne ut kva det tyder å vera vaksen

— ODD W. SURÉN, DAG OG TID

Linn Ullmann fremkaller bilder av foreldrene med virtuos teknikk … Hoppene i tid gjør at Ullmann kan lage poesi av minner uten at det blir for påtrengende i den lette prosaen. Skjedde ting én gang, eller flere? Varte de en hel barndom? Språket er uhyre elegant, innimellom ekstraordinært. Jeg imponeres av hvordan hun uanstrengt kan skifte tema brått midt i et luntende avsnitt. Sidelange setninger manøvreres med små åndedrag.

— SINDRE ANDERSEN, KLASSEKAMPEN

Ullmann runder av bokhøsten med en av årets sterkeste beretninger … Bak nydelige setninger skjuler det seg komplekse følelser og smertefulle opplevelser … Det er en modig beretning, hele tiden balanserende mellom det vakre og det groteske … en rørende og kjærlig bok, som får leseren til å tenke tilbake på sine egne minner, huske på bortgjemte historier. Og det er vel noe av det fineste litteraturen kan gjøre?

— ELLEN SOFIE LAURITZEN, AFTENPOSTEN

Rått og vakkert … ei stor leseoppleving … Handlinga er altså strengt tilskoren, og det er nettopp dette som gjer historia så sterk … Den fine balansen mellom det almenne og det heilt spesifikke får denne romanen til å dirre av intensitet. Forfattaren unngår elegant å snuble ned i dei openberre fallgruvene som finst når eit barn skal skrive om sine kjente foreldre … De urolige er ei raus og klok forteljing om vanskelege, rare, fine, rå og uuthaldelege ting som skjer mellom familiemedlemmer

— MARTA NORHEIM, NRK P2

Når barn skriver om sine foreldre, kan det fort gli over i anklagens form. Ullmann dveler i stedet ved utilgjengeligheten på en måte som gir interessante betraktninger … en formsikker og overbevisende fortelling om hukommelse, tilhørighet og foreldre

— BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

Sterk regi… i en egen divisjon …man [håper] at boken ikke skal ta slutt. Hver linje fylles med innhold og sterk tilstedeværelse, alvor og humor side om side, uanstrengt og formfullendt.

— EVA HILDE MURVOLD, TRØNDER-AVISA

en helt spesiell leseropplevelse … en fascinerende historie … en enestående god roman

— STINE OKKELMO THORP, KK